Valg av Kompensasjon: Billønn vs. Kjøregodtgjørelse

Beslutningstakere i norske bedrifter står ofte overfor viktige valg når de skal utforme bilordningen for sine ansatte. To sentrale kompensasjonsmetoder som må vurderes nøye er billønn og kjøregodtgjørelse. Disse to alternativene har forskjellige implikasjoner både for ansatte og arbeidsgivere. I denne artikkelen vil vi utforske disse alternativene og hjelpe deg med å ta informerte beslutninger som er i tråd med norske forhold.

Billønn: Hva innebærer det?

Billønn, også kjent som fast kjøregodtgjørelse, er en fast månedlig eller årlig kompensasjon som arbeidsgivere gir til ansatte for bruk av egen bil i arbeidsrelaterte aktiviteter. Dette omfatter normalt pendling til og fra arbeidsplassen, samt eventuelle forretningsreiser som krever bruk av bil.

Fordeler ved Billønn:

1. Forutsigbarhet: Med fast kjøregodtgjørelse vet ansatte nøyaktig hvor mye de vil motta hver måned, uavhengig av faktisk kjørelengde eller utgifter.

2. Enkel administrasjon: Det er enkelt for arbeidsgivere å administrere og for ansatte å forstå, da det ikke krever sporingsarbeid eller dokumentasjon av kjørelengde og utgifter.

Ulemper ved Billønn:

1. Potensiell underkompensasjon: Hvis den faste godtgjørelsen ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene ved bilbruken, kan ansatte ende opp med å motta mindre enn de burde.

Kjøregodtgjørelse: Hva innebærer det?

Kjøregodtgjørelse er en variabel kompensasjon som ansatte mottar basert på faktisk kjørelengde og utgifter knyttet til forretningsreiser. Denne kompensasjonen blir vanligvis utbetalt per kilometer, og ansatte må holde nøyaktige registreringer av sine reiser for å kreve riktig godtgjørelse.

Fordeler ved Kjøregodtgjørelse:

1. Nøyaktig kompensasjon: Kjøregodtgjørelse tar hensyn til de faktiske kostnadene forbundet med bilbruken, og ansatte blir kompensert basert på deres virkelige utgifter.

2. Insentiver for effektiv kjøring: Da godtgjørelsen er knyttet til kjørelengde, oppfordres ansatte til å redusere unødvendige reiser og kjøre mer effektivt.

Ulemper ved Kjøregodtgjørelse:

1. Administrativ byrde: Ansatte må holde nøyaktige registreringer av kjørelengde og utgifter, noe som kan være tidkrevende og komplisert. Deler av kjøregodtgjørelsen kan være skattepliktig. 
   
   

Hvordan velge riktig kompensasjon

Valget mellom billønn og kjøregodtgjørelse avhenger av flere faktorer, inkludert bedriftens politikk, ansattes reisevaner, forenkling vs. nøyaktighet og skatteimplikasjoner.

• Bedriftens politikk: Noen bedrifter har faste retningslinjer for kompensasjon, mens andre gir ansatte valget mellom billønn og kjøregodtgjørelse.

• Ansatte reisevaner: Hvis ansatte har omfattende forretningsreiser og dekker store avstander, kan kjøregodtgjørelse være mer gunstig, da den tar hensyn til faktiske kostnader.

• Forenkling vs. nøyaktighet: Noen foretrekker en enkel og forutsigbar fast kjøregodtgjørelse, mens andre foretrekker nøyaktig kompensasjon basert på deres reisevaner.

• Skatteimplikasjoner: Det er viktig å vurdere skatteimplikasjonene av begge alternativene og hvordan de påvirker den totale inntekten.
  
  
  

Fra lønn til skattefritt tillegg

Med regneeksempel

Ansatte som må stille med egen bil i jobb har ikke alltid økonomiske forutsetninger for å holde bilen selv. Det vil si at man for eksempel ved sykdom, ferie eller stille perioder vil slite med å betale regninger knyttet til bilen. For å løse dette problemet har mange bedrifter valgt å innføre såkalt fast kjøregodtgjørelse. Det grunnleggende konseptet med fast kjøregodtgjørelse er at man skal få penger utbetalt selv om man ikke kjører bil i jobb i en enkelt måned. Man er med andre ord sikret en inntekt fordi man holder en bil tilgjengelig, og derfor kalles ordningen noen ganger også billønn.

Disse pengene vil i utgangspunktet regnes som lønn, og beskattes på samme måte. Dermed havner en god del av pengene ikke i den ansattes lomme - på tross av at den er ment til å dekke reelle utgifter i forbindelse med jobb.

Løsningen for mange er å føre kjørebok som grunnlag for skattefri utbetaling. På denne måten kan hele den faste kjøregodtgjørelsen bli skattefri dersom man har kjørt nok til å dekke den inn. Det er også vanlig å betale ut mer enn den faste kjøregodtgjørelsen i en gitt måned dersom den ansattes kjøring tilsier det.

Her er noen eksempler på utbetaling med og uten ført kjørebok for en person med 5000 kroner i måneden i billønn/fast kjøregodtgjørelse og en kjørelengde i jobb på 1250 km i samme måned.

Eksemplet over er litt forenklet. I virkeligheten vil det også være bompenger å ta hensyn til, og den avtalte kjøregodtgjørelsen kan være høyere enn den skattefrie. Men uansett er det grunnleggende poenget det samme: Dersom du har fast kjøregodtgjørelse (billønn) og faktisk bruker egen bil i jobb så er det mye penger å hente på å føre kjørebok.

I eksempelet over så vil man med 10 arbeidsmåneder ha cirka 20.000 kroner mer å rutte med i året dersom det føres kjørebok.

Bedriften sparer også på dette - det skattefrie beløpet regnes som et utlegg og medfører ikke arbeidsgiveravgift - i dette tilfellet tilsvarende over 6000 kroner per ansatt per år.

Oppsummert, både billønn og kjøregodtgjørelse har sine fordeler og ulemper. Valget avhenger av individuelle behov og preferanser, samt bedriftens politikk. Det er viktig å forstå forskjellene mellom de to kompensasjonsmetodene for å kunne ta den riktige beslutningen for din bedrift og ansatte. Kontakt en av Autogear sine rådgivere for mer informasjon